Morsdag – En hyllest til pakistanske mødre fra 70-tallet

Dere hadde ikke så mye å gi oss når det var snakk om penger. For dere ville spare pengene pappa tjente, til senere – for oss det også. Dere handlet klær til oss fra loppemarked, for dere ville spare pengene til senere – for oss, det også.

Dere hadde ikke så mye å tilby oss når det var snakk om leker, vi overlevde det også. Dere hadde ikke så mye å friste med når det gjaldt ferieplaner, det gikk bra det også.

Dere kunne ikke språket her, men ga oss den beste oppveksten og utdanningen. For det var en ting dere aldri gikk tomt for. Det var (og fortsatt er) omsorg. På den tiden forstod vi ikke hva dere beskyttet oss mot. I dag, når vi har våre egne barn, forstår vi inderlig godt hva vi ble skånet for. Vi, med all utdanningen, pengene og hjelpemidlene, vil kanskje ikke klare å gi våre barn den samme trygge, omsorgsfulle og varme oppveksten som dere ga oss. Vi vil evig stå i gjeld til dere, kjære mødre.

I dag er deres barn velutdannede og veletablerte. Spiser og handler det de vil. Går moteriktig kledd, fra topp til tå. Ferierer verden over. Kunne alt dette vært mulig uten disse mødrenes nøkternhet? Nei, vil jeg si.

Bilder som det over, brukes flittig av media for å stigmatisere dere, og en hel gruppe. Jeg vil bruke samme bildet for å hylle dere. Jeg kjenner meg igjen i bildet. Det var sånn dere så ut. Og det var sånn vi så ut.

Takk til dere, våre kjære mødre. Takk, ammi ji.