Reagerer sterkt på økonomisk utroskap-dom: Krever minoritetspolitikere på banen

– Mitt budskap er enkelt og kompromissløst. Ta ansvar. Kom ut. Erkjenn. Ta konsekvensene. Ikke bortforklar, ikke relativiser, og ikke gjem deg bak stillhet. Tillit kan bare gjenoppbygges gjennom åpenhet og tydelige reaksjoner, sier gründer-redaktør Imran Jamil Naik. 

Aamir Javed Sheikh ble rett før jul dømt i Oslo tingrett til ett års ubetinget fengsel for grov økonomisk utroskap etter å ha misbrukt midler fra organisasjonene 14. august‑komiteen og Stiftelsen Dialog for fred. Ifølge dommen overførte han til sammen rundt 3,6 millioner kroner til seg selv og andre personer i strid med organisasjonenes formål.

Imran Jamil Naik er gründer og redaktør av Ledernytt, et magasin og nettsted som formidler innhold for utvikling av ledere og lederrollen. Han reagerer kraftig på minoritetspolitikere som er fraværende fra den offentlige debatten i kjølvannet av dommen mot Aamir Javed Sheikh, tidligere Høyre-politiker. 

– Du og mange andre pakistanere i Norge har ytret stor misnøye med politikere med minoritetsbakgrunn på sosiale medier, spesielt i en gruppe for norsk-pakistanere med flere tusen medlemmer. Hvorfor engasjerer denne saken deg og så mange andre?

– Denne saken engasjerer meg fordi den handler om langt mer enn én person og én dom. Når en politiker og samfunnsaktør dømmes for grov økonomisk kriminalitet, er det ikke bare et lovbrudd, det er et direkte angrep på tilliten som hele sivilsamfunnet er avhengig av for å fungere. 

Når flere profilerte saker over tid knyttes til personer med samme minoritetsbakgrunn, blir det lettere for fordommer å feste seg, selv om de er grunnløse. Konsekvensene rammer sjelden dem som begikk handlingene hardest. De rammer vanlige mennesker som må jobbe litt ekstra for å bli trodd, lyttet til og gitt ansvar.

Jeg reagerer med sterkt alvor, ikke først og fremst på grunn av handlingen i seg selv, men på grunn av konsekvensene. Det er nettopp slike tillitsbrudd som rammer minoriteter hardest. Tillit bygges langsomt, men kan rives ned på et øyeblikk. Når den først er brutt, er tapet brutalt, og det rammer langt flere enn den som står tiltalt.

Tillit er ikke en abstrakt verdi. Den avgjør hvem som blir trodd, hvem som får ansvar, og hvem som slipper til. I miljøer som allerede møter ekstra skepsis, er denne tilliten ekstremt sårbar. Når den misbrukes av personer i makt- og tillitsposisjoner, rammer det ikke bare individet som dømmes, men også mange uskyldige mennesker som hver dag bidrar ærlig, stille og konstruktivt i samfunnet.

Det er derfor jeg reagerer. Ikke av impuls, men av ansvar. For hvis vi ikke setter krystallklare grenser når makt og tillit misbrukes, er vi selv med på å svekke fellesskapet vi alle er avhengige av, og vi overlater regningen til dem som aldri gjorde noe galt.

– Hva tenker du om politikere med pakistansk bakgrunn som glimrer med sitt fravær?

– Jeg opplever det som både skuffende og alvorlig. Når personer som ellers er raske til å rette pekefinger mot «egne miljøer» blir helt tause når maktpersoner begår alvorlig kriminalitet, sender det et svært uheldig signal. Taushet i slike saker er ikke nøytralitet, det er et valg. Og det er et valg som undergraver tilliten ytterligere.

Jeg vet ikke årsaken til stillheten. Kanskje handler det om relasjoner, bekjentskap eller lojalitetsbånd. Kanskje om frykt for konflikt eller tap av posisjon. Men uansett årsak er det ikke en holdbar forklaring. Relasjoner kan aldri settes foran ansvar. Lojalitet skal ikke ligge hos enkeltpersoner som har misbrukt tillit, men hos fellesskapet, og hos dem som i god tro har gitt denne tilliten.

Hvis du har valgt å være politiker, brobygger eller offentlig stemme, har du også valgt et moralsk ansvar. Da holder det ikke å være modig når det er populært, og stille når det er ubehagelig. Det er nettopp i slike situasjoner lederskap testes, når det faktisk koster noe å si ifra.

Min klare holdning er at denne stillheten skader fellesskapet mer enn selve handlingen. Den åpner for mistillit, generalisering og spekulasjon, og den etterlater unge mennesker uten tydelige rollemodeller. Når ingen setter ord på grensene, blir de uklare. Og uklare grenser er det som på sikt bryter ned både tillit og fellesskap.

– Hvordan tror du slike saker påvirker pakistaneres omdømme i Norge?

– Det påvirker dessverre mer enn mange vil innrømme.

Når flere profilerte saker over tid knyttes til personer med samme minoritetsbakgrunn, blir det lettere for fordommer å feste seg, selv om de er grunnløse. Konsekvensene rammer sjelden dem som begikk handlingene hardest. De rammer vanlige mennesker som må jobbe litt ekstra for å bli trodd, lyttet til og gitt ansvar.

Derfor er det avgjørende å være krystallklar: Kriminalitet er individuelt ansvar. Punktum. Men hvordan vi håndterer slike saker offentlig, avgjør om skaden stopper der, eller om den sprer seg og rammer hele grupper som ikke har gjort noe galt.

Flere politikere med pakistansk bakgrunn har tidligere vært ute i hardt vær. I 2008 ble Akhtar Chaudhry (SV) anklaget for medlemsjuks. Angivelig i håp om å kjøpe seg nye stemmer for å vinne en nominasjonskamp mot partikollega Heikki Holmås. Saken var en intern politisk konflikt, men satte demokratiske spilleregler på prøve. 

Hadia Tajik ble i 2022 beskyldt for å ha fått en skattefri pendlerbolig uten å oppfylle kravene, etter avsløringer om at hun ikke hadde betalt husleie hjemme hos foreldrene sine. Saken førte til sterk politisk kritikk og intern belastning i Arbeiderpartiet, men ingen juridisk etterforskning eller dom. Hun endte med å trekke seg som arbeidsminister og senere som nestleder i Arbeiderpartiet.

– Hva er ditt budskap til politikere og samfunnsroller som er anklaget eller dømt for økonomisk utroskap eller bedriver misbruk av demokratiske spilleregler for å oppnå posisjoner i partiet ?

– Mitt budskap er enkelt og kompromissløst.

Ta ansvar. Kom ut. Erkjenn. Ta konsekvensene. Ikke bortforklar, ikke relativiser, og ikke gjem deg bak stillhet. Tillit kan bare gjenoppbygges gjennom åpenhet og tydelige reaksjoner.

Jeg mener også prinsipielt at politikere og personer i tillitsposisjoner bør straffes strengere når de begår økonomisk kriminalitet. Ikke av hevn, men fordi skaden de påfører samfunnet er større. De misbruker ikke bare penger, de misbruker tillit gitt på vegne av fellesskapet.

Derfor er mitt klare råd til alle politikere og samfunnsaktører nå: Kom ut og ta tydelig avstand. Kritiser handlingen. Marker grensene. Hvis dere mener alvor med tillit, må dere vise det i praksis, også når det koster. 

Raheel Rahman, personen som først la ut et innlegg på den norsk-pakistanske Facebook-gruppen om den manglende tydeligheten fra andre pakistanske politikere, har følgende å legge til: 

– Jeg synes det er uheldig at mange som ellers er raske til å moralisere over egne miljøer, er påfallende tause i denne saken. Prinsipper bør gjelde uavhengig av hvem som står tiltalt. Stillhet kan tolkes som unnvikelse eller dobbeltmoral, og det svekker både troverdigheten til politikerne selv og tilliten i samfunnet. Å ta tydelig avstand handler ikke om å «henge ut», men om å vise at lov og etikk gjelder likt for alle.  

Den profilerte MDG-politikeren Shoaib Sultan er en av de få politikerne med pakistansk bakgrunn som har besvart Motstemme sin henvendelse om saken. Han var også tidlig ute for flere år siden med skepsis til hvordan denne 14.augustkomiteen ble drevet:

– Det er viktig at saken granskes grundig, og at det ryddes opp på en måte som gjenoppretter tilliten. Det er svært beklagelig dersom fredsarbeid og noe som skal feire den pakistanske nasjonaldagen har blitt misbrukt for egen vinning. Hvis dommen blir stående, må vi alle fordømme det i klarest mulig ordelag. 

Motstemme har sendt henvendelse (29.12.2025) til følgende norsk-pakistanske politikere uten at de har svart: Abid Raja (V), Usman Ahmad Mushtaq (AP) og Nasir Ahmed (tidligere AP) og Yousuf Gilani (V). 

Aamir Javed Sheikh, eks-Høyre-politiker, er dømt til ett års fengsel, og må betale 1,3 millioner i erstatning og får 1,3 millioner inndratt. Dommen er anket og er derfor ikke rettskraftig.