Tar «Dødsstraff» til scenen

«Mr Qureshi, remove this cloth.» Dette var angivelig de siste ordene fra Bhutto til assisterende fengselsleder Majeed Qureshi da bøddelen dekket Bhuttos ansikt med en svart klut rett før henrettelsen. Nå drar Toni Usman historien inn på scenen. 

Vi møtte et engasjert team på Voldsløkka scene i august 2025, da var det enda syv uker igjen til premiere. Forberedelsene til den kommende forestillingen var i full gang. Vi slo av en prat om det kommende teaterstykket. Nå er det en snau uke igjen til premieren. 

– Akkurat nå sitter vi rundt bordet og ser litt på teksten, analyserer om den gir den betydningen vi vil at den skal gi, og skuespillerne kommer med sine ønsker og kommentarer. Min jobb er å fortelle en historie på en troverdig måte, sier regissør Toni Usman. 

– På promoplakaten er undertittelen «Basert på sannhet og folkesnakk». Er folkesnakk og troverdighet det samme?

– Nei, det er det ikke, men noen ganger så er folkesnakket så inngrodd at det blir vanskelig å skille og blir derfor en del av fortellingen og kulturarven.

Bhutto hadde jo en veldig spennende og myteomspunnet personlighet. Og dagens situasjon, med det enorme militære nærværet i pakistansk politikk, er vanskelig både å forklare og forstå –  uten å dra en parallell til Bhuttos turbulente liv og tragiske skjebne.

Allsidig regissør med dybdekunnskap

Å snakke med Toni er en historietime i pakistansk historie og politikk. Samtalen avdekker ikke bare hans  kjennskap til utfordringene, men også hans genuine kjærlighet og ønske om endring i fedrelandet Pakistan. 

Toni Usman er en norsk-pakistansk skuespiller, regissør og dramatiker  med en kunstnerisk reise preget av kulturell brobygging og samfunnsengasjement.

Han startet sin karriere som frilansskuespiller i 1987 etter utdannelse ved Asha Chandras Filminstitutt i Bombay, og har siden vært tilknyttet en rekke norske teaterinstitusjoner, inkludert Riksteatret, Teater Ibsen og Teatret Vårt.

Usman har markert seg som en pioner innen interkulturelt teater, blant annet gjennom den norsk-pakistanske oppsetningen av Et dukkehjem under Ibsenfestivalen i 1992.

Som kunstnerisk leder for Toni Usman Produksjoner har han skapt forestillinger som Kaffetår, Mørketid og Hundre%, som utforsker identitet, migrasjon og politiske strukturer.

Hans nyeste verk, Dødsstraff, tar utgangspunkt i henrettelsen av Pakistans tidligere statsminister Zulfikar Ali Bhutto, og tematiserer ytringsfrihet og demokratiets sårbarhet i en global kontekst. Gjennom sitt virke kombinerer Usman personlig historie med politisk refleksjon, og har etablert seg som en viktig stemme i norsk scenekunst.

Hans iboende sans for sunn og universell ytringsfrihet trer tydelig fram i hans avsky for Trumps uttalelser om sensur og forbud av bøker og historie.

– Nylig kunne vi lese om at bortimot 30 bøker er blitt forbudt i Florida, og Trump har uttalt at museumer som viser historien til svarte amerikanere vil han ikke ha noe av.

Les mer om Trumps kontroveriselle uttalelse: Could Trump whitewash D.C.’s African American history museum?

Toni trekker en parallell mellom Trumps uttalelser og den tidligere pakistanske hærsjefen Zia ul Haq som indirekte beordret Bhuttos dødsstraff. 

– Under Zia ul Haq var det forbudt å trykke Bhuttos bilder i mediene, og Bhuttos finansminister Mubasher Hassan som også var en intellektuell kraft bak Bhuttos sosialistiske visjon og en intellektuell person, fikk sine bøker fjernet fra pensumlitteraturen.

Man kan være enig eller uenig med Imran Khan, men han møter ikke rettferdighet. Det samme gjelder Bhutto, han møtte ikke rettferdighet, og det er det dette stykket handler om

Klar parallell mellom Bhutto og Imran Khan

– Det er mange politikere i Pakistan som har lidd under politisk forfølgelse. Bhutto er hverken den første eller siste, så hvorfor valgte du akkurat Bhutto?

– Svaret er todelt. Som politiker er han ikke sammenlignbar med noen av de andre. Og som person så har han en del ting som passer godt i en teaterforestilling. Øynene hans utstråler en mystisk tristhet, ansiktet hans skjuler et fascinerende smil som han ikke helt slipper ut, kroppen hans har en indre danser i seg, som han ofte ytret i sine taler.

– Damadam mast qalandar – et sufi-poetisk uttrykk som ordrett betyr guddommelig ekstase, men i politisk betydning betyr det å sette hardt mot hardt med en salgs uovervinnelig kraft. Dette er et ord han ofte gjentok, og som gjør ham spesiell og interessant. Det kan nevnes at Bhutto levde et begivenhetsrikt liv, og det vil gjenspeiles i stykket i form av både dans og musikk. 

– Det vil også være mulig å linke mye av «Dødsstraff» til det Imran Khan går gjennom i dag. Man kan være enig eller uenig med Imran Khan, men han møter ikke rettferdighet. Det samme gjelder Bhutto, han møtte ikke rettferdighet, og det er det dette stykket handler om.

Publikum kan glede seg

– Publikum kan vente seg en underholdnende historisk time. En time som fort vil gi tydelige paralleller til dagens verden og sensur. Handlingen er lagt til Zulfikar Ali Bhuttos siste timer, nærmere bestemt april 1979. Han sitter på dødscella og får en slags flashback, og så begynner han å fortelle sin historie.

– Hvordan hans far, Shah Nawaz, var med i regjeringen under kolonitiden, hans reiser til utlandet for å studere, videre til hans tilbakevending som ferdigutdannet advokat til det nyetablerte Pakistan, forteller Usman. 

Åsne Lian Sinnes er daglig leder ved Voldsløkka Scene, og ser fram til forestillingen. – Vi er opptatt av mangfold av kulturtilbud. Vi ønsker et blandet publikum. Dette er en fin måte å få historie fra andre land på, det er universielt i den forstand at det er en historie for alle politisk forfulgte i hele verden.

– Et annet aspekt er at pakistanere sjelden besøker teater, og litt av grunnen er at fortellingene ikke apellerer til deres preferanser, så dette stykket håper jeg vil bidra til at vi ser flere pakistanere blant publikum, legger Toni Usman til.

Nordmann spiller pakistaner

– Audition for hovedrollen ble holdt på Rommen Scene i Oslo. Det var 11-12 interesserte i rollen. Vi valgte fem som vi gikk videre med, og valget falt til slutt på nordmannen Torgny Gerhard Aanderaa. 

– Hadde det ikke vært mer naturlig med en pakistaner i hovedrollen som Bhutto?

– Det var pakistanere med i prosessen. Vårt mål har vært å velge en som kan spille en troverdig Bhutto. Om det skulle være en nordmann eller pakistaner var underordnet. Vi så etter scenisk utstråling, stemmeleie og skuespiller-kvaliteter, så ble det slik det ble.

– Hva er det du egentlig ønsker å oppnå med denne forestillingen?

– Det blir en sterk opplevelse i den betydning at publikum vil være
ganske nær denne dødscellen hvor Bhutto tilbringer sine siste dager. Og det er litt av meningen også… at folk skal kunne reflektere over hva det var Bhutto egentig gikk gjennom.

– Jeg håper at folk kan komme til en slags enighet om at hærens innblanding i politikken bør man ikke akseptere – uansett hvem man holder med i politikken.  

Premiere på «Dødsstraff» er 9. oktober. Mer info kan leses her.