Mehtab Afsar: Stovnergutten med hard skorpe og myk kjerne

Mehtab Afsar (53) er listetopp for partiet Sentrum i Akershus. Vi møtte ham på hans hjemlige trakter på Stovner Senter. Han er godt kjent i området, og flere smilende folk hilste på ham under samtalen. Vi fant også en myk mann bak den tilsynelatende kompromissløse fasaden.

Han er vokst opp på Stovner i Oslo i en kjernefamilie med seks søsken. Han forteller at han tidlig måtte bli voksen. Som tolv-åring hadde han det fulle ansvaret for sin tunghørte yngre søster. Vi ser tydelige følelser i øynene når han snakker om det: – Hun fikk ingen venner i barndommen, og jeg så og hørte fra vinduet hjemme hvordan andre jenter lot som de var hennes venninner, men egentlig så bare ertet de henne og sa ufie ting, fordi de visste hun ikke kunne høre det.

Roser foreldrene

Han klandrer ikke sine foreldre for ansvaret han fikk i liten alder. Foreldrene gjorde sitt beste i et nytt land de ankom i voksen alder. Far måtte jobbe flere skift for å få endene til å møtes, og det offentlige helsevesenet var heller ikke så velutviklet som i dag.

– Far jobbet flere skift for å få økonomien til å gå opp. Mor tok seg av hus og barn. Skulle bare mangle at vi barna også bidro litt. At jeg fulgte min søster til barnehagen, skolen og passet henne, var helt naturlig for meg. Jeg gikk selv på skolen, og behersket språket godt. Som barn er det jo enklere å ta til seg et nytt språk, enn for voksne som flytter til et nytt land.

Far og mor prioriterte at ting skulle fungere i praksis, og den gang var det ikke noe moralpoliti som hengte ut hele folkegrupper på bakgrunn av språkbarrierer. Paradokset er at det faktisk var lettere den gang på 70-tallet å få jobb. Våre foreldre fikk jobb med mindre språkkunnskaper, mens i dag er det dokumentert at vi som er barn av innvandrere diskrimineres på arbeidsmarkedet, og tjener 9 prosent mindre enn etniske nordmenn med samme utdanningsbakgrunn.

Paradokset er at det faktisk var lettere den gang på 70-tallet å få jobb. Våre foreldre fikk jobb med mindre språkkunnskaper, mens i dag er det dokumentert at vi som er barn av innvandrere diskrimineres på arbeidsmarkedet, og tjener 9 prosent mindre enn etniske nordmenn med samme utdanningsbakgrunn.

Familiens potet

Mehtab forteller at før han visste ordet av det, var han blitt familiens potet. Om noen skulle til legen, advokaten, kjøres til og fra Gardermoen så var det selvfølgelig han som skulle utføre oppgaven. Men han ble satt på en prøve da han fikk i oppgave å lage en dekorbue i hexagon-format til et familiebryllup.

– Må si jeg rullet litt med øynene og tenkte skal jeg trylle også nå. Men så dro jeg til en byggvarebutikk, og så etter et passende treverk. Det som så passende ut, var faktisk ikke til salgs, men bare et slags emballasjetreverk. Jeg fortalte selgeren om oppdraget, og vipps så var jeg på vei hjem med det jeg trengte.

Lånte så verkstedet til vaktmesteren i borettslaget, og mitt yngre mannskap av familiemedlemmer som skulle bistå, forsvant en etter en, da de så synet av meg med plankene i kamp med målene og vinklene. Men det gikk seg til, og dekorbuen er nå populær og ofte på utlån til venner og bekjente i storfamilien.

Politikk for de som faller utenfor

– Jeg har sett folk med spesielle behov og funksjonsbegrensninger på nært hold. Jeg har sett hvordan ikke de, men systemet sliter med å imøtekomme deres behov. Det har utviklet en sterk rettferdighetssans i meg. Og det er nok det som er drivkraften i mitt engasjement. Nå i politikken, men tidligere i Islamsk Råd og ellers i frivillige organisasjoner. Fellesnevneren for mitt engasjement er rettferdighet for folk som faller utenfor. Om det er personer med nedsatt funksjonsevne, brune nordmenn som ikke får de samme muligheten som andre, eller den stuerene rasismen som blir mer og mer synlig og akseptert.

– Må ta muslimhat på alvor

– Det er på høy tid å sette en stopper for all hatet som pumpes inn i samfunnet. Først ble det bagatellisert som «bare» netthets i betydning av det kun eksisterer på sosiale medier. Senere viste det seg i våre gater med koranskjending, et slags sirkuslag som reiste på turne i store deler av landet vårt, med det hellige formål å sette fyr på andres religiøse bøker – den gang med «ytringsfrihet» som skalkeskjul.

Har vi glemt 22. juli? Mannen som utførte terroren mente det var for mange muslimer i Norge. Etter det har vi hatt kuleregn og angrep på moskeer. Tamima Nibras Juhar ble drept fordi hun var muslim, og terroristen som drepte henne har fortalt politiet at han hadde konkrete planer for å angripe en navngitt moske på Østlandet.

– Nok er nok. Partiet Sentrum har partifestet forbud mot koranskjending. Vi må snakke om ytringsvett i samme åndedrag som ytringsrett. Og litt vett må også politikere og medier bruke. Selvom avissaker med hat mot muslimer er god underholdning, og gir mer leserklikk enn noe annet samt fyldige kommentarfelt og mynt i kassa – er vi som samfunn ikke tjent med det.

Hatretorikk skjules med sitatstrek.

– Aviser har en tendensiøs vane for å blåse opp store, fete overskrifter som gir inntrykk av at det er en faktaopplysning. Kynismen ligger i å sette en sitatstrek foran. Da kan de unnskylde seg med at det er en personlig mening, og ikke noe de selv står for. Bare dager etter drapet på muslimen Tamima på Kampen, postet Nettavisen følgende på sin Facebook: «– Vi er på vei mot sharialoven.», ettefulgt av en bekymringsfull ansiktsemoji.

Nettavisen, skam dere, sier jeg! Dere slipper ikke unna hatretorikken dere kommuniserer ved å sette en sitatstrek foran hatytringene. Tamima ble drept 24. august, og 28. august fortsetter dere med å gulpe opp muslimhat på denne måten? Tenk et øyeblikk på Tamima sine foreldre som nettopp har mistet datteren sin på grunn av nettopp muslimhat.

Nytter ikke å late som man blir sjokkert hver gang uskyldige muslimer blir angrepet, når en selv har vært med på å gi næring til dette hatet. Mediene har en lang vei å gå når det gjelder å være sitt samfunnsansvar bevisst.

– Vi i partiet Sentrum ønsker et samfunn bygget på tillitt og harmoni, ikke skepsis og angst for hverandre. Vi må huske at disse terroristene som angriper og dreper, har en stor tilhengerskare – ikke bare på sosiale medier, men i samfunnet vårt. De føler støtte og tilhørighet når de begår disse handlingene. Norske Anders Behring Breivik har blitt et internasjonalt varemerke. Terroristen som angrep en moske i New Zealand og drepte mennesker i bønn, hyllet Breivik i sitt manifest.

Alle skal med – mot hatet

– Det offentlige, politikere, medier og akademia må bidra med sitt for å opplyse om skadene med hat. Burde kanskje ikke være nødvendig å si det, men som samfunn har vi feilet gang på gang, og nå sist med drapet på Tamima. PST må gi større dekning til trusselen fra høyreekstreme miljøer i sine analyser og pressekonferanser. Slutt å snakke om «ensomme ulver», det har dessverre blitt en stor flokk nå, og det på vår vakt.

– Mener du at PST har begått en skivebom?

– PST har ikke begått en skivebom, de har rett og slett siktet på feil skive.

– Hvilke andre saker er det Sentrum er opptatt av?

– Reell inkludering av alle. Slutt på forskjellsbehandling. Blant annet så ønsker vi å avvikle 24-års regelen for å kunne gifte seg med den en ønsker – uavhengig av om vedkommende bor i Norge eller ikke. Er du gammel nok til å stemme på hvem som skal bli statsminister i Norge, er du gammel nok til å få bestemme hvem du vil gifte deg med. Alt annet er innskrenking av folks friheter.