Imran Khan og kampen for demokrati i Pakistan: To år med politisk forfølgelse

Skrevet av Shoaib Sultan, samfunnsdebattant og Pakistan-kjenner  

Den 5. august markerer to år siden Pakistans tidligere statsminister Imran Khan ble fengslet, ikke for korrupsjon, ikke for vold, og ikke for brudd på grunnloven, men for å ha utfordret de etablerte maktstrukturene i landet. Fengslingen, og alt som har skjedd siden, symboliserer ikke bare slutten på et demokratisk eksperiment, men også begynnelsen på en ny og mørkere æra i Pakistans politiske historie.

Bakteppe for Imran Khans fengsling

For å forstå dagens situasjon må vi spole tilbake til april 2022. Etter nesten fire år ved makten ble Imran Khans regjering kastet gjennom et mistillitsvotum i nasjonalforsamlingen, den første av sitt slag i Pakistans historie. Offisielt ble det fremstilt som en demokratisk prosess. I realiteten skjedde det gjennom et tett koordinert samarbeid mellom opposisjonen, korrupte politiske eliter og det militære etablissementet, aktører som lenge hadde irritert seg over Khans uavhengige utenrikspolitikk og hans ønske og vilje til å gå løs på rotfestet korrupsjon.

Khan hadde nektet å godta press fra USA i forbindelse med krigen i Ukraina, og han forsøkte å føre en mer selvstendig linje i utenrikspolitikken, med mål om å sette Pakistans interesser først. Internt var hans anti-korrupsjonskampanje og krav om ansvarliggjøring ubehagelige for mange i makteliten. Det var derfor ikke overraskende at det gamle systemet slo tilbake med full styrke.

To år i fangenskap. To år med rettsløshet. Men også to år med urokkelig mot. Imran Khan må løslates. Og demokratiet i Pakistan må gjenopprettes.

1 av 3

Se video av den dramatiske pågripelsen (ekstern lenke). 

To år med politisk forfølgelse og mistenkelig likegyldighet fra vestlige demokratier

Etter regjeringsskiftet startet en bølge av undertrykkelse. Khan ble først forsøkt diskreditert gjennom mediekampanjer og rettslige prosesser. Da dette ikke førte til ønsket effekt, tvert imot økte hans popularitet, ble det tatt i bruk stadig mer brutale virkemidler. Den 5. august 2023 ble han arrestert og senere dømt i en rekke saker som uavhengige observatører har omtalt som fabrikkerte. Rettssakene har manglet grunnleggende rettssikkerhet. Khan har ikke fått møte vitner, hans forsvarere har blitt hindret, og mange rettsmøter har foregått bak lukkede dører, de fleste faktisk i fengselet selv.

I dag sitter Imran Khan fengslet under uverdige forhold, isolert fra omverdenen, og frarøvet sine mest grunnleggende rettigheter. I mellomtiden har over 10 000 av hans støttespillere og partifeller blitt arrestert, torturert eller tvunget til å trekke seg fra politikken. Partiet hans, PTI, ble i praksis nektet å stille til valg i februar 2024, da kandidatene ikke fikk bruke sitt partinavn eller symbol. Likevel vant uavhengige kandidater støttet av PTI flertallet av setene, et resultat som neste dag ble manipulert gjennom åpenbare endringer i valgprotokollene.

Det er påfallende hvor tause de vestlige demokratiene har vært i møte med denne grove politiske undertrykkelsen. Når demokrati og rettssikkerhet brytes ned i et land med over 240 millioner innbyggere, burde det utløse sterkere reaksjoner fra Europa og USA. Men det har det ikke gjort. Mye tyder på at det handler om Imran Khans selvstendige politiske linje. Han var aldri en villig brikke i stormaktenes spill, han nektet å underordne seg og krevde at Pakistans nasjonale interesser skulle komme først.

Palestina-faktoren i Khans fengsling

I tillegg har Khan vært en tydelig og kompromissløs stemme for rettferdighet i Midtøsten og palestinernes situasjon. I en tid der mange ledere velger taushet, har han fortsatt å tale høyt og tydelig. Hans stemme, selv fra fengsel, er en av de mest innflytelsesrike i den muslimske verden. Det ville vært umulig å ignorere dersom han fortsatt var fri. Det er derfor ikke urimelig å anta at vestlige lands taushet rundt hans fengsling også handler om å bringe denne stemmen til taushet, fordi den utfordrer den geopolitiske stillheten.

Men ikke alle er tause. Lignende markeringer fant sted flere steder i Europa, Storbritannia og USA, og fortsetter i dag, 5. august, både i diasporaen og i Pakistan, som et uttrykk for solidaritet med Khan og alle dem som kjemper for et fritt og rettferdig Pakistan. Med plakater, appeller og rop om rettferdighet krever folk en slutt på det politiske tyranniet og en tilbakevending til demokratisk orden. Også i Oslo var det markering, der rundt 200 mennesker trosset regnet og samlet seg foran Stortinget den 4. august for å minnes at det er to år siden Khan ble fengslet (se bilde og video i saken).

Imran Khan representerer i dag mer enn bare en politisk bevegelse, han har blitt et symbol på motstand, verdighet og urokkelig tro på folkets makt. Til tross for isolasjon, tortur og kontinuerlige forsøk på å kneble ham, nekter han å bøye seg. Hans mot har inspirert millioner, og hans fengsling har synliggjort det pakistanske militærets innflytelse over sivile institusjoner.

Det internasjonale samfunnet har fortsatt muligheten til å sette press på pakistanske myndigheter for å gjenopprette demokratiske prosesser og løslate politiske fanger. Men tiden for stillhet er over. Å ignorere dette er ikke bare en unnlatelsessynd, det er medskyldighet.

To år i fangenskap. To år med rettsløshet. Men også to år med urokkelig mot. Imran Khan må løslates. Og demokratiet i Pakistan må gjenopprettes.

VIDEO FRA GÅRSDAGENS MARKERING UTENFOR STORTINGET:

Meninger som kommer til uttrykk i leserinnlegg, er innsenderens egne synspunkter og representerer ikke nødvendigvis avisens syn. Leserinnlegg sendes til post@motstemme.no med fullt navn og et portrettbilde. Navn på innsender vil normalt bli publisert. Vi forbeholder oss retten til å forkorte eller redigere innsendte tekster.