HAMAS – en motstandsbevegelse mot ulovlig israelsk okkupasjon
Skrevet av Mona Osman, norsk-palestiner og Nestleder i Fred og Rettferdighet (FOR)
Partiet Fred og Rettferdighet (FOR) er det eneste partiet som ikke fordømmer Hamas. Venstresidas tradisjon om å alltid støtte motstandskrigeres kamp mot undertrykkelse har råtnet på rot. Når alle partier stiller seg bak en ensidig fordømmelse, trengs det noen som tør å se hele bildet.
Kronikken Tolvte time i Klassekampen 19. juli forteller oss noe ytterst ubehagelig: Vi foretrekker enkle moralske fordømmelser fremfor dype analyser av makt og historie. Det gjelder særlig i synet på folkemordet i Gaza, som til nå unnskyldes med Hamas sine angrep på Israel- og i hvordan norsk politikk har reagert på angrepene 7. oktober 2023. Samtlige stortingspartier i Norge fordømte Hamas som en terrororganisasjon- også Sosialistisk Venstreparti (SV) og Rødt. Ingen venstreside har noensinne fordømt frigjøringsmotstand mot et systematisk voldelig settlerkoloniprosjekt. For min egen del som norsk-palestiner har Rødt og SV sviktet i forståelsen av hva et brutalt settlerkolonialistisk prosjekt er- og som sådan hva den innebærer for det palestinske folket og for resten av regionen. Den unisone fordømmelsen avslører også et politisk landskap som aksepterer Israel som en normal demokratisk stat, og at «konflikten» består av to parter med symmetriske styrkeforhold, og, som bærer helt lik ansvarsbyrde når vold anvendes.
palestinere blir belært i å være snille individer under umenneskelig press, føre en sivilisert motstandskamp og dikteres hvilke styresmakter som er best for dem og deres sak
ICJ s rådgivende uttalelse fra 19. juli 2024 fastslo at Israels politikk og praksis i de okkuperte palestinske områdene utgjør systemisk diskriminering og bryter forbudet mot rasediskriminering og apartheid slik det fremgår av CERD. Derfor feiler partiene stort i å være antikolonialister og har svekket palestinabevegelsens rett til uforbeholden støtte. Se hvordan palestinere blir belært i å være «snille individer» under umenneskelig press, føre en «sivilisert» motstandskamp og dikteres hvilke styresmakter som er best for dem og deres sak. Den vestlige overherrementaliteten lever i beste velgående, også på venstresiden. Under alle settlerkoloni-prosjekter var det helt nødvendig å støpe de innfødte i det borgerlige idealet om selvbeherskelse og dannelse- for de innfødte er det derfor helt nødvendig å frigjøre seg fra mentale lenker så vel som de fysiske (Fanon, 1969). Palestina skal frigjøres gjennom demokratiske prosesser, skal vi fortsette å tro, i disse dagers direktesendte hunger games fra Gaza og Vestbredden.
Frigjøring er en skitten affære
Fordømmelsen av Hamas bagatelliserer virkeligheten på bakken. Fysisk og mental frigjøring fra vestlig kolonialisme er en skitten affære og kan aldri forstås ut ifra overgripernes premisser. Det må hyles ut og eies, ikke bringes til taushet og brukes i tråd med settlerkoloni-herrers propaganda. Under et dødelige voldsapparat med fravær av redskaper og overmyndighet til ekte frigjøring, er voldelige aksjoner uunngåelig. Folk underlagt brutale nybyggerkoloni-prosjekter har aldri blitt frigjort av fisefine skrivebords-( på liksom )- sosialister som forfekter lovnader basert på falske fredsforhandlinger. Den palestinske forfatteren, journalisten og politiske aktivisten Ghassan Kanafani (1936–1972)- også medlem av Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP) sa dette til en vestlig journalist: «Å forhandle med noen som okkuperer deg, er som å samtale med sverdet mot strupen.» I 1912 ble frihetsbevegelsen African National Congress (ANC) stifta i Sør-Afrika. Da de senere ble militante og utførte voldelige aksjoner- ( «Umkhonto we Sizwe» (MK)- Nasjonens spyd av 1961)- var det fordi fredelige ANC-demonstranter ble massakrert av kolonimakta. På tross av vestlig terroranklager hylles Nelson Mandela i dag for hans bidrag i kampen for Sør-Afrikas frihet: «Vår frihet er ufullstendig uten palestinernes frihet», sa Mandela, nettopp fordi han visste hva et fullverdig voldsapparat i form av kolonialisering betyr.
«Å forhandle med noen som okkuperer deg, er som å samtale med sverdet mot strupen.»
Sakte folkemord
Det palestinske folket har lidd et sakte folkemord i ulike frekvenser og styrke siden den palestinske katastrofen av 1948. Vestbredden har vært okkupert siden 1967, og konsentrasjonsleiren Gaza har vært under fullstendig blokade siden 2007 da Hamas med israelsk støtte tok over som styresmakt. Når den vestlige modellen på frigjøring og fred ikke fungerer, innser den undertrykte underlagt umenneskelig ydmykelse- det samme: De bestialske settlerkolonistene er ikke velkomne (Fanon, 69). Hamas-angrepene mot apartheid-staten Israel var et utrykk for dette. FN-resolusjon 3103: «Folk som kjemper mot kolonialisme og fremmed okkupasjon har rett til å bruke alle tilgjengelige midler, inkludert væpnet kamp.». Når makthavere ignorerer bakteppet i sammenheng med 7. oktober, føyer fordømmelsen av Hamas seg inn i rekken av verktøy for israelsk brutalitet samt USA/vestlig økonomiske interesser i Midtøsten. Terrorismebegrepet og «krigen mot terror» (Bush, 2001), har vært et redskap for vestlige stater til å avvise væpnet motstand og invadere suverene stater. Egne allierte som Israel og Saudi-Arabia blir skånet for fordømmelser og sanksjoner- på tross av grov undertrykking og brudd på menneskerettigheter.
FN-resolusjon 3103: «Folk som kjemper mot kolonialisme og fremmed okkupasjon har rett til å bruke alle tilgjengelige midler, inkludert væpnet kamp.»
Ord uten handling: den reelle trusselen mot demokrati og frihet
Når palestinere drepes er det israelsk sikkerhetspolitikk, når israelere drepes er det terror mot sivile. Når Israelsk terrorbombing bryter med både folkerett og FN-resolusjoner, kvier våre politikere seg for klare ord og sanksjoner, «folkerett», «terror» og «demokrati» blir kastet rundt i alle sammenhenger, og har mistet mål og mening. I Bogotá 15.–16. juli 2025, var det et ekstraordinært toppmøte – «Emergency Conference» av Haag-gruppen, ledet av Sør-Afrika og Colombia. 12 stater besluttet konkrete sanksjoner og tiltak i tråd med internasjonal rett: Bolivia, Colombia, Cuba, Indonesia, Irak, Libya, Malaysia, Namibia, Nicaragua, Oman, Saint Vincent and the Grenadines og Sør-Afrika. Norge er ikke på lista.. men vår «tøffe» utenriksminister Espen Barth Eide jobber videre mot mulige sanksjoner av Israel. Finansminister Jens Stoltenberg kan samtidig trygge oss om at norske investeringer i Israel ikke bryter med internasjonal lov, selv om Francesca Albaneses rapport: «From Economy of Occupation to Economy of Genocide», avslører det motsatte. Påskuddet om at Norge skulle sanksjonere Israel i samarbeid med andre land synes å være glemt eller redusert til en uttalelse om at Israel må stoppe «krigføringen» på Gaza. Etter 21 måneder med direktesendt folkemord er fortsatt normen, ord uten handling.
Når palestinere drepes er det israelsk sikkerhetspolitikk, når israelere drepes er det terror mot sivile
Moralens voktere eller posører?
I stedet for posering, trenger vi et oppgjør med den strukturelle volden. Den israelske okkupasjonen og folkemordet på Gaza er ikke en naturkatastrofe, men vestlig interessepolitikk- fullstendig blottet for empati og moral. Palestina-spørsmålet er først og fremst en «komplisert konflikt» for vestlige/europeiske kapitalistiske interesser. Det finnes ingen varig fred uten rettferdighet. Og det finnes ingen rettferdighet uten vilje til å se hele bildet- etterfulgt av handling. Dette må bli normen, også når det gjør vondt. Vold avler vold. Volden startet med vestlig-israelsk prosjekt om en etnonasjonalistisk jødisk stat i historiske Palestina. Fred kan bli løsningen når dette voldelige og rasistiske prosjektet erstattes med- ett- Palestina hvor likhet for loven gjelder alle innbyggere, det vil si Mandelas visjon for Sør-Afrika.
Meninger som kommer til uttrykk i leserinnlegg, er innsenderens egne synspunkter og representerer ikke nødvendigvis avisens syn. Leserinnlegg sendes til post@motstemme.no med fullt navn og et portrettbilde. Navn på innsender vil normalt bli publisert. Vi forbeholder oss retten til å forkorte eller redigere innsendte tekster.
