Når menneskerettigheter blir selektive, mister de sin moralske kraft. Dette spørsmålet blir stadig mer presserende i lys av den vedvarende uretten i Palestina og verdens ulikhet i reaksjoner.
I over 75 år har det palestinske folket levd under okkupasjon, fordrivelse og systematisk diskriminering. Til tross for hundrevis av FN-resolusjoner som fordømmer Israels handlinger, har det internasjonale samfunnet i stor grad unnlatt å stille landet til ansvar. Samtidig reagerer vi i Vesten raskt og kraftfullt når menneskerettigheter krenkes i andre deler av verden – særlig når det skjer i land som ikke har en kulturell nærhet til oss. Dette reiser et ubehagelig, men nødvendig spørsmål: Er menneskerettigheter universelle, eller avhenger de av hvem som rammes og hvor det skjer?
Et folk uten beskyttelse?
Palestinerne har vært underlagt israelsk okkupasjon siden 1967, og FN har vedtatt over 45 resolusjoner i Sikkerhetsrådet og mer enn 100 i Generalforsamlingen som kritiserer Israels politikk. Disse inkluderer fordømmelser av ulovlige bosettinger, kollektiv avstraffelse, og brudd på Genève-konvensjonene. Likevel har Israel i stor grad ignorert disse resolusjonene uten sanksjoner eller konsekvenser. I stedet har landet fått økt økonomisk og militær støtte fra vestlige land, særlig USA. Dette har skapt en situasjon der folkeretten fremstår som valgfri – for noen.
Når Vesten reagerer
Når Russland invaderte Ukraina i 2022, reagerte Vesten med sanksjoner, diplomatisk isolasjon og massiv støtte til det ukrainske folk. Menneskerettigheter og folkerett ble løftet frem som ufravikelige prinsipper. Samme prinsipper gjelder i teorien for Palestina, men i praksis uteblir både sanksjoner og støtte. Dette dobbelte settet med standarder undergraver troverdigheten til menneskerettighetsdiskursen. Det sender et signal om at noen liv er mer verdt å forsvare enn andre.
Hudfarge og geopolitikk
Det er vanskelig å ignorere at de som oftest får oppleve konsekvensene av menneskerettighetsbrudd uten beskyttelse, ofte er mennesker med mørkere hud og fra det globale sør. Palestina, Jemen, Sudan – listen er lang. Når lignende overgrep skjer i Europa eller Nord-Amerika, mobiliseres det raskt. Dette skaper en oppfatning av at menneskerettigheter ikke er universelle, men betinget av geopolitisk nytte og kulturell nærhet. Det er en farlig utvikling som uthuler hele ideen om rettferdighet.
Et rop om konsekvens
FN har gjentatte ganger slått fast at Israels okkupasjon og behandling av palestinerne bryter med internasjonal lov, inkludert forbudet mot apartheid. Likevel har ingen av resolusjonene ført til reell endring. I stedet har Israel blitt skjermet av vetomakt og diplomatiske allianser. Samtidig blir land i Midtøsten og Afrika raskt straffet for lignende eller mindre alvorlige brudd. Dette dobbelte systemet er ikke bare urettferdig – det er et svik for historiebøkene.
